”Artikkelen omhandler sinnssykeomsorgen i Troms og Finnmark i tidsrommet 1891 – 1940. I sentrum for undersøkelsen står privatpleien, og dens funksjon og betydning for de sinnssyke og deres situasjon. Det legges også vekt på hvordan sinnssykdom ble definert og oppfattet av pårørende, leger og offentlige myndigheter i samtiden.Sinnssykejournaler skrevet av distriktsleger i de to fylkene har vært sentrale kilder, i tillegg til fylkestingsprotokoller, fattigstatistikk og medisinalstatistikk.
Privatpleien befestet seg som den sentrale forpleiningsformen i perioden. Den var underlagt offentlig tilsyn, og var avhengig av periodevis støtte fra somatiske institusjoner, arrestlokale eller fengsel. Studien viser at privatpleien i mange tilfeller fungerte hensiktsmessig. Den sinnssyke ble innlemmet i et fellesskap og enkelte forpleiere tok godt hånd om det syke mennesket. Privatpleien representerte imidlertid store variasjoner og var avhengig av både forpleier, distriktsleger, lokalsamfunnet rundt og ikke minst økonomiske rammer fra sentrale myndigheter.”
Texten kommer från den intressanta artikeln Sinnssykeomsorgen i Troms og Finnmark 1891 – 1940 av Å Fause Nr. 24 – 18. desember 2008 Tidsskrift för den Norske Legeforenin. Klicka på länken för att läsa mera !
